Monster Train

Analyse av Appwesome

Hvis du liker å tenke noen trekk framover, men ikke vil spille en kortkamp der alle rundene føles like, kan Monster Train være verdt tiden din. Jeg liker at spillet lar meg prøve en plan, se den slå feil og justere kursen neste gang. Det er en kortbasert roguelike fra Good Shepherd Entertainment, og kjernen er enkel å forstå: Bygg en kortstokk som kan holde stand mens fiender presser seg gjennom toget.

En kortkamp der plasseringen betyr noe

Det særpregede er at kampen foregår i flere etasjer, ikke på ett enkelt brett. Du må derfor vurdere både hvilke monstre og kort du bruker, og hvor du setter dem. En sterk enhet på feil sted løser ikke nødvendigvis problemet foran deg. Jeg opplever at dette gir hvert valg en ekstra dimensjon: Det handler ikke bare om å trekke et godt kort, men om å bruke det der det gjør mest nytte.

For meg fungerer denne oppbygningen best når jeg tar en pause før jeg spiller ut hånden. Før jeg velger, prøver jeg å se for meg hva plasseringen betyr for resten av kampen, i stedet for bare å bruke det kortet som ser kraftigst ut akkurat nå. Det er en liten vane som gjør beslutningene mer gjennomtenkte, særlig når flere etasjer trenger oppmerksomhet samtidig.

Spillet er i kortsjangeren, men føles mindre som en vanlig kortduell enn som et taktisk puslespill. Der mange kortspill først og fremst ber deg optimalisere en hånd, får du her også et romlig problem å løse. Det passer godt for meg når jeg vil ha strategiske valg som er tydelige nok til å forstå, men vanskelige nok til at jeg ikke automatisk vet hva det riktige trekket er.

Bygg en plan, ikke bare en sterk kortstokk

Det er lett å bli fristet til å samle på det som virker kraftig, men en brukbar plan må henge sammen. Monstre og kort skal utfylle hverandre, og klanene har ulike styrker og svakheter. Jeg får derfor mer igjen for å spørre «hva prøver denne kortstokken å gjøre?» enn for å plukke hvert alternativ som virker best isolert. En tydelig retning gjør det også lettere å oppdage når en ny mulighet faktisk passer inn.

Eksperimenteringen er en av grunnene til at jeg gjerne vender tilbake. Når en kombinasjon fungerer, føles seieren fortjent; når den ikke gjør det, kan jeg ofte peke på et valg jeg vil prøve å endre. Det er en bedre type nederlag enn å føle at utfallet bare var tilfeldig. Samtidig kan det ta noen forsøk før en ny strategi gir mening, så dette er ikke det beste valget hvis du vil ha en umiddelbar gevinst uten å lære underveis.

Et konkret råd er å motstå trangen til å forandre hele planen etter ett dårlig møte. Prøv heller å finne den svakeste lenken: Var det plasseringen, måten du brukte kortene på, eller at kortstokken manglet en tydelig rolle? Å endre én ting om gangen gir meg en bedre følelse av hva som faktisk hjalp. Det gjør også de ulike forsøkene mer lærerike enn om jeg bare velger nye kort på måfå.

Hvor spillet passer inn i hverdagen

Jeg synes dette egner seg godt når jeg har en ledig stund og vil ha noe mer aktivt enn å bla gjennom en strøm av korte inntrykk. En realistisk situasjon er en rolig pause hjemme: Jeg starter en runde med en bestemt idé, møter motstand, og bruker resten av økten på å forstå hvorfor planen ikke holdt. Det er tilfredsstillende uten at jeg trenger å gjøre spillet til et stort prosjekt hver gang jeg åpner det.

Det fungerer også for spillere som liker å komme tilbake til samme grunnidé med en ny tilnærming. Roguelike-strukturen gjør at jeg ikke bør regne med at to gjennomspillinger følger nøyaktig samme vei. Den variasjonen er en styrke når jeg har lyst til å prøve noe nytt, men den betyr også at jeg ikke kan behandle én vellykket oppskrift som en garanti for neste runde.

Hvis jeg bare har et øyeblikk og ønsker en helt forutsigbar, avslappende aktivitet, velger jeg heller noe mindre krevende. Her må jeg følge med på hvordan valgene påvirker kampen. Det er ikke nødvendigvis hektisk, men det krever oppmerksomhet. Jeg får mest ut av det når jeg har tid til å tenke, ikke når jeg prøver å spille samtidig som jeg er opptatt med noe annet.

Hva er greia med Monster Train?

Monster Train er ikke din vanlige kortspiller. Du sitter på et "tredobbelt tog", og må forsvare flammene dine mot invaderende engler og demoner. Høres kult ut, ikke sant? Det som virkelig skiller dette fra andre spill er hvordan du må planlegge strategiene dine for å beskytte hver etasje i toget.

Hver etasje har forskjellige monstre som du kan plassere for å bekjempe fiendene. Å finne den rette kombinasjonen av monstre og kort er virkelig nøkkelen til å vinne. Det er nesten som å spille sjakk, men med monstre og ild! Og jeg må si, etter noen runder, ble jeg helt hekta.

En unik vri på deckbuilding

Hvis du har spilt deckbuilding-spill før, vet du hvor viktig det er å bygge en sterk kortstokk. Her er det ekstra morsomt fordi du kan kombinere forskjellige klaner og kort. Hver klan har sine egne styrker og svakheter, så det er mange måter å tilpasse strategien din på.

Jeg elsket virkelig friheten til å eksperimentere. Du kan finne ut hva som fungerer best for deg, og det er så tilfredsstillende når du finner den perfekte kombinasjonen som bare knuser fiendene. Det er som om spillet oppmuntrer deg til å være kreativ, og jeg personlig fant det veldig forfriskende.

Grafikk og lyd som fenger

En annen ting jeg la merke til er hvor bra grafikken og lyden er. Det visuelle er fargerikt og detaljert, noe som virkelig bidrar til den magiske atmosfæren. Musikken og lydeffektene er også gode, og de legger til en ekstra dimensjon til spillopplevelsen.

Det er noe med å høre lyden av monstre som brøler og kort som spilles som gir hele opplevelsen en ekstra dybde. Jeg fant meg selv ofte sittende med hodetelefonene mine, helt oppslukt i spillet.

Utfordringer som holder deg på tå hev

Jeg må si at dette ikke er for dem som gir opp lett. Det er utfordrende, og du kommer til å tape noen ganger før du virkelig mestrer det. Men det er også det som gjør det så gøy. Hver runde er forskjellig, og det er alltid nye måter å forbedre strategien din på.

For meg var dette en del av appellen. Det holdt meg engasjert, og jeg følte alltid at jeg lærte noe nytt. Det er som et puslespill, og når du endelig klarer å løse det, er følelsen av tilfredsstillelse fantastisk.

Hvem får mest ut av det?

Jeg vil særlig anbefale spillet til deg som allerede liker taktiske kortspill og gjerne lærer gjennom å prøve og feile. Gjennomsnittsvurderingen er 4,8 fra rundt 4,8 tusen vurderinger, og det er forståelig at den kombinasjonen av kortbygging og plassering appellerer til mange. Samtidig er det verdt å merke seg at antallet skriftlige anmeldelser er langt lavere enn antallet vurderinger, så jeg ville sett på tallet som en nyttig pekepinn, ikke som et fullstendig bilde av hva alle spillere mener.

Det er mindre opplagt for noen som foretrekker en enkel samlekortduell, der motstanderen sitter rett foran deg og målet er å spille ut den beste hånden. Her er det flere ting å holde styr på samtidig. Hvis du ikke liker å tape mens du lærer, eller helst vil ha raske seire uten å følge med på hvordan kortene virker sammen, ville jeg valgt et lettere kortspill først.

Jeg ville også skilt det fra de vanlige puslespill- og kabalalternativene. De kan være bedre når jeg vil koble helt av med kjente regler og lite strategisk press. Dette passer bedre når jeg ønsker å ta egne taktiske valg og ikke har noe imot at utfallet avhenger av hvordan jeg bygger opp forsøket. Den forskjellen er viktigere enn om du vanligvis liker kortspill: Det avgjørende er om du liker å planlegge og justere.

Praktiske forventninger før du begynner

Spillet er gratis å laste ned, har PEGI 7-merking og krever Android 9 eller nyere. Det ble utgitt 14. mai 2025, og den oppgitte versjonen er 2.3.9. Det har over 100 000 installasjoner. Jeg synes disse detaljene er nyttige når jeg vurderer om det passer på enheten min, men de sier ikke i seg selv om spillestilen vil falle i smak; det gjør måten kampene krever planlegging på.

Et spørsmål mange vil ha, er om det passer for en som er ny i deckbuilding-sjangeren. Jeg mener ja, hvis du er villig til å bruke de første forsøkene på å forstå samspillet mellom plassering og kortvalg. Hvis du allerede kan sjangeren, vil du kjenne igjen tanken om å bygge en sammenhengende kortstokk, men etasjene gir valgene en egen taktisk vekt. En annen naturlig vurdering er om spillet er lett å ta fram uten en lang økt: Det kan fungere i en ledig pause, men jeg ville ikke startet når jeg vet at jeg straks må avbryte midt i en viktig beslutning.

Good Shepherd Entertainment står som utvikler. For meg er det mer nyttig å vurdere selve spillflyten enn å la utviklernavnet avgjøre valget: Hvis du liker å analysere hvorfor en kombinasjon fungerte eller sviktet, får du mye å tygge på her. Hvis du bare ønsker en bakgrunnsaktivitet som ikke krever oppmerksomhet, ville jeg sett etter noe roligere.

Det som kan skurre

Den samme utfordringen som gjør spillet interessant, kan også bli en terskel. Når jeg taper, må jeg være villig til å tenke gjennom hva jeg kunne gjort annerledes. Hvis jeg bare vil trykke meg videre uten å lære reglene eller lese situasjonen, kan kampene føles mer krevende enn givende. Gjentatte forsøk passer ikke alle, selv når hvert forsøk gir nye valg.

En annen avveining er at mange strategimuligheter ikke automatisk betyr at alle valg føles like gode. Det kan være fristende å følge den kombinasjonen som nettopp fungerte, men roguelike-variationen gjør at jeg må vurdere den aktuelle situasjonen på nytt. Det krever fleksibilitet, og spillere som helst vil låse seg til én fast oppskrift, kan oppleve det som frustrerende.

Jeg ville heller ikke valgt det utelukkende for den visuelle eller lydmessige presentasjonen. Den fargerike stilen og lydeffektene bidrar til stemningen, men det som holder meg interessert, er først og fremst beslutningene i kampene. Hvis du først og fremst ønsker et spill der lyd og grafikk bærer opplevelsen, finnes det alternativer som kan passe bedre til akkurat det ønsket.

Min anbefaling

Alt i alt anbefaler jeg Monster Train til deg som vil ha et kortspill der det lønner seg å tenke over både kortstokken og plasseringen av enhetene. Det er gratis, men den viktigste vurderingen er om du liker å lære gjennom krevende runder. For meg er det mest givende når jeg går inn med en idé, følger med på hva som skjer og tar med meg én konkret lærdom til neste forsøk.

Hvis du er nysgjerrig på roguelike-kortspill, men ønsker noe med en tydelig taktisk vri, synes jeg dette er et godt sted å prøve sjangeren. Gå inn med tålmodighet, vær villig til å endre planen når den ikke holder, og ikke forvent at hver runde skal løses på samme måte. Da får du en mer ærlig følelse av hva spillet tilbyr – og kan selv avgjøre om utfordringen er nettopp det du var ute etter.